DIY-ånden har gjenoppstått i klubben, og vi kan presentere første episode i en føljetong av forhåpentligvis mange, mange sendinger. Forvent hverken form, jingler eller lydteknikk, men herlig og vuggbar musikk fra alle verdens hjørner.
For å abonnere på podcast i f.eks. iTunes bruk denne adressen: http://www.explorersrecordclub.com/?feed=rss2&category_name=explorersradio
Ellers kan du bare trykke på play her:
Dandy Longlegs lot seg inspirere av Blue Beat royaliteten Prince Buster, for å se om han kunne ta i bruk datidens regler og bud mot sin egen kvinne. Det gikk latterlig dårlig.
Ronny Rivera og hans kjære datter Matilda ønsker god jul fra Explorers Record Clubs filial på Verdal. De to har funnet et knippe låter som burde greie å trylle fram litt julestemning. California jul med Beach Boys, En vitttig surfsak fra The Turtles, fransk yé yé versjon av Rudolf er rød på nesen og en smekkert merry christmas fra soulgutta i The Poets. Da skulledet bli jul i år også.
Mmm… PEPPERKAKER OG BEACH BOYS: Matilda er nesten som en Californian girl, med pepp og boys.
Muttern, alias Kristin Mahle har fått den udelte ære å være gjest i explorers studio. Jeg inviterte henne fordi hun har stålpeiling på garageband fra sekstitallet. NOT… (som det var vanlig å understreke ironi med i min yngre ungdom)..! Jeg introduserte henne for Bluestars sin låt Social end product, The Troggs sitt bidrag til musikkhistorien Wild thing og til slutt de franske beatgutta i Les Missiles med Cache-toi vite. Det var oppklarende å få mammas musikkfaglige vurdering av disse verkene.
PSYCH-MAMMA: Mamma loves mambo heter det i en sang, men for min mamma kan mambo gjerne byttes ut med psych/garage
Da har også jeg gjort min entré i den fabelaktige radioverdenen. Litt startproblemer må man regne med, så om man klarer å se forbi vifta på Mac’en og min uendelige mumling (sa jeg virkelig influensa?) kan det være et og annen matnyttig informasjon å hente ut om Yusef Lateef og Detroit.
Last ned Yusef Lateef - Bishop School med babling.
Last ned Yusef Lateef - Bishop School uten babling.
Jeg blir ikke helt ferdig med Ananda Shankar. Jeg hadde ham med på en mikstape nettopp, men jeg føler for å si noen ord til om denne sitarkaren. En viktig grunn til det er at jeg har skaffet meg en ny plate med ham, og jeg må nevne at den var ikke billig. For å være helt ærlig så har jeg ikke for vane å kjøpe plater i det prisskiktet som gjør nudler til en bærebjelke i kostholdet. Vel, så ille var det kanskje ikke, men nærmere 80 dollar har jeg aldri betalt for en skive før. En årsak til at denne plate er dyr vil jeg tre er at låta streets of calcutta er her. Den har vært på mange samlere for indisk musikk, og det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor. Mange har sikkert hørt den, og de har ikke vont av å høre den på nytt. De som er så heldige å ikke ha hørt den har en opplevelse til gode. Her er den i alle fall. Drop out with a huuuummmm…
Det er lørdag kveld, du følger dresskoden til punkt og prikke, og du har sett deg ut din perfekte make - men hvordan få maken til å forstå at du er mer enn fin parfyme? Jo, du tar det eldste trikset i boka. Louie, Louie-trikset! Sangen som det er dokumentert mer enn 1600 versjoner av, sangen som Washington state prøvde å gjøre til sin Offical State Song (den endte opp som Offical State Rock Song), sangen som FBI krevde forbud mot på grunn av at du kunne høre The Kingsmen si ordet “fuck” om du spilte singelen deres på 33rpm, sangen som du har hørt en fantasilliard ganger, men fremdeles liker.
Men tilbake til lørdagskvelden. Du har oppdaget maken din, og spør Dandy Longlegs til råds. Dandy smekker en skive under armen din, som du setter på. De første orgeltonene er ikke til å misforstå - festen som akkurat har begynt blir sendt i taket i rakettfart! Din utkårede blir ellevill, og tar dansegulvet med storm, mens det blir sendt hete blikk i din retning. “For en partystarter”, tenker maken, “der har vi virkelig en person som vet å trykke på de rette knappene!”.
Du gjorde suksess med The Kingsmen, og du ble overøst av potensielle honningbærere som krevde telefonnummer, leppekontakt og besudling - men dette er ikke interessant for deg - du er på jakt, du har et bytte som skal fortæres! I dét du går til bartenderen (for anledningen Ronny Rivera som mikser deg en P2) ser du maken din kle på seg sine ytterklæder - den utkårede skal forlate festen, som begynner å miste sitt momentum. Du løper sporenstreks til din venn i nøden, “hva nå, Dandy?”. “Her, ta denne!”. Du løper bort til platespilleren og kaster plata som ligger på, et eller annet av Creedence Clearwater Revival, ut gjennom vinduet og setter ny kretsmesterskap i diskoskast. Du slenger på West Coast Pop Art Experimental Bands versjon av Louie Louie, og i det de første pianorytmene vrenges ut av Tandberghøytalerene snur hele festen mot seg - HVA I HELVETE ER DETTE? Du trenger ikke å svare, før WCPAEB svarer med sine frekke gitarriff og harde beat. Festen er din igjen.
Maken din snur i døra, snur seg mot deg, scenen forvandles til en blomstereng, hvor bare du og maken løper mot hverandre — maken med blomster i håret, du med luftgitar i hendene. “Søren klype for en fantastisk versjon”, hvisker den utkårede i øret ditt. “Jeg kjenner deg godt, min blomst”, svarer du tilbake. Før du vet av ordet av det forteller maken “om jeg er din blomst, kan du være min bie, og jeg trenger å befruktes”. Dere finner dere et rom, og gjør det som gjøres skal. For å avslutte med stil, og for å legge inn gode aksjer for fremtiden, bestemmer du deg for at du også må vise din myke side. I skjul klarer du å sende en tekstmelding til din guru med de lange bena, hvor du spør hvordan du best viser deg som en sann Tom Jones. “Se i nattbordsskuffen” får du tilbake. Der har Dandy Longlegs kommet deg i forkjøpet og lagt igjen en bærbar platespiller og et eksemplar av Julie Londons versjon av kveldens suksess. Nå er det ingen vei tilbake for maken din, som eksploderer i ekstatiske spasmer i samme øyeblikk som fløytisten til Julie London gjør sitt beste for å ta denne cheesy listeningversjonen under dynen. Du har gjort suksess!
Last ned Kingsmens versjon.
Last ned West Coast Pop Art Experimental Bands versjon.
Last ned Julie Londons versjon.
Jepp, da er jeg klar for å dele med dere der hjemme i de tusen hjem, resultatet av min skattejakt i eget arkiv. Etter en strabasiøs og farefull ferd inn i det aller dypeste av det mystiske platearkivet, har jeg vendt tilbake med noen godbiter som burde gjøre lykke på dansegulvet. Det har også vært et poeng med en viss sjangerspredning. Etter nitidig graving, lytting, reiser inn i musikkens forunderlige univers, og ikke minst dyp filosofering over rytmisk bevegelses betydning for den nye verdensorden, er dette altså låtene jeg endte opp med. God fornøyelse.
Last ned til din EDB maskin via cyberspace
Magic record – the nu tornados
Fin tittel. Fin sang. Ellers er det ikke så mye informasjon jeg har funnet om verken bandet eller låta. Men jeg er glad for denne mysterieplata finnes i mitt arkiv.
Soft skies, no lies – Strawberry alarm clock
En ekte jordbærvekkerklokke!
Denne er fra Strawberrys andre album “Wake up…it`s to morrow”. En plate som er skikkelig harmonisert og trippy. En skikkelig bra kombinasjon av psykedeliske elementer og gode poplåter. Hvorvidt Strawberry alarm clock er et band som ikke har fått den plassen det har fortjent i musikkhistorien, sammen med Love, Doors og Jefferson Airplane, er et spørsmål det hersker stor uenighet om. At bandet er mye mer enn et one hit wonder (hiten er Incense and peppermints, som fikk en liten renessanse etter Austin Powers filmene) er i hvert fall denne låta, Soft skies, no lies, et bevis for.
Jumping Jack Flash – Ananda Shankar
”His name is Ananda. He`s a young man with a sitar and a dream and his name means peace and joy” Dette står det å lese på omslaget til unge herr Anandas plate, og jeg synes det beskriver mye av den naive spirituelle tonen som hersket rundt møtet mellom østlig og vestlig musikk for noen tiår siden. Men det er herlig å henfalle til naiv åndelighet. Når jeg lukker øynene å hører denne låta ser jeg for meg å rase gjennom det indiske landskapet i en gammel folkevogn, og alt er bare peace, joy og sitar.
Chris Montez - Call Me
Denne låta er vel hva man kan kalle en standard låt. Den finnes i hvert fall på spillelista til en god del artister. Etter en liten googlerunde fant jeg ut at Petrula Clark hadde den i 65, mens Montez sin versjon er fra 66. Uansett så hørte jeg låta første gangen på en plate med noe japansk bossa nova greier og falt pladask for den innsmigrende, litt melankolske, men allikevel ikke triste melodien. Det er egentlig en litt sånn gla trist låt. Morsomt å vite er at Montez hadde Beatles som oppvarmere da han spilte i England i 63. Også må det vel nevnes at det er den ikke helt ukjente Herb Alpert som har skrevet Call Me.
Ola and the Janglers – La La La
Ola er skikkelig tøff i trynet på denne mod-stomperen. Jeg føler at denne låta er med røffer til denne miksen litt. Man vil jo ikke ha det for polert heller. Samtidig er Ola sin røffhet veldig kalkulert. Man kan nesten få det inntrykket at han prøver å være litt tøffere enn han egentlig er. Men vi må ikke dømme han for det, han var jo en kjekk gutt Ola. Ola og Janglerne hadde forresten en hit med Chris Montez sin Lets Dance. Montez er jo også med på denne miksen, og det kan stå som et utmerket eksempel hvordan verden er et lite sted og alt er vevd inn i hverandre på det mest intrikate vis.
Jair rodrigues – Coisas do mundo, minah nega
Denne var på en plate jeg kjøpte på impuls fra Brasil på ebay uten å vite noe særlig om den annet enn det trolig var snakk om noe sekstitalls latinomusikk. Det viste seg å være et meget godt kjøp. Plata er spekket av godbiter. Det er imidlertid ikke særlig mye jeg vet om herr. Rodrigues. Å søke ham opp på nettet fører til bare treff på spansk eller portugisisk, de få engelske treffene er ikke mye å bli klok på. Men jeg går med en drøm om å reise til Brasil, og da kan jeg sikkert finne ut noe mer om både Rodrigues og andre. Så inntil da må vi bare si at Explorers Record Club kommer tilbake med mer.
Gerry and the pacemakers – Skinny Minnie
Det startet så bra med tre strake hits for Gerry og gutta. De var hakk i hæl på Beatles, men så glapp det. På Wikipedia står det å lese:
By late 1965, their popularity was rapidly declining on both sides of the Atlantic. They lacked both the innovations of the Beatles and the rawer musical and visual edge of some of the other British Invasion groups, and they soon seemed un-hip. They disbanded in October 1966, with much of their latter recorded material never released in the UK.
Un –hip?! Jeg synes Gerry er hip så det holder. Man trenger ikke danse i transe med batikk for å være hip. Dette er en erkjennelse verden har kommet fram til nå, men dessverre for Gerry var situasjonen en annen i annen halvdel av sekstitallet.
Nicola Conte – A time for spring
For å understreke hvor fin fin Nicola Contes dobble album Other Directions er så tyr jeg til et klassisk anmelder grep. Hvis du bare skal kjøpe en lounge, latin, cool, jet set jazz skive i år, så kjøp denne. Plata kunne godt vært utgitt i the swinging sixties, men Conte er en kontemporær artist og skiva kom i 2004. Conte var en av de viktigste artistene under electro-caffe-latte-jazz bølgen rundt 2000. Da slapp han skiva Bossa per due som bare består av samplet musikk. Men han kan spille på ordentlig også, og det gjør han til gangs her.
God kveld i stua godtfolk. Exploreres Radio sender nå et opptak med Ronny Rivera aka Tiki Terje aka Waikiki Vegard fra en opptreden i the explorers record club. Det er meget mulig at Ronny aka etc vil opptre også senere, og det er i den forbindelse fritt fram for alle å komme med ønsker om låter som dette virtuose orgel fantomet skal framføre. Bare legg inn en melding på komentarplass, og kanskje blir det nettopp din yndlingssang du får oppleve med autokomp fra Technics overlegne hjemmeorgelteknologi.
Last ned dette forykende festlige radioinnslaget
Explorers record club tok med seg lydopptakeren på bar og dette er resultatet. Stort sett tjas og vas, men vi fikk smakt mange hittil ukjente kombinasjoner av spiritus. Som de oppdagerne vi er forsøker vi å nå ut til de hvite flekkene på barkartet. Det er en jungel der ute, men vi ser det som vår plikt å dra dit intet barkart kan vise vei, for så å bringe våre oppdagelser tilbake til allmuen.
For flere festlig illustererte drink tips, se Tiki bar TV. Hjemmelagt TV-serie om de gleder og sorger man kan oppleve i en Tiki Bar.
