Javisst! No er det dokutid. Her følgjer ein fin og flott dokumentar om Fela Kuti, kongen av rytmisk musikk, kongen av Nigeria. Og som om ikkje det var nok så legg eg ved eit intervju med son til Fela, Femi Kuti frå 2005. Sjå, lytt og lær!
Første post ut er altså eit intervju med Femi Kuti:
Dokumentar i seks delar:
Oioioi! Vanlegvis plar eg å grave nasen langt og lenger enn langt ned i norsk musikk eller i amerikansk populærmusikk frå den herlige æraen som vi hadde for nokre tiår sidan, men i dag; i dag! Då er det Asia som står for tur og eg skal rett og slett kun gje deg ei låt fordi den er så inn i helsike bra. Dagens mann, dagens perle, dagens godtepose kjem frå Korea og går under namnet Shin Jung Hyun. Denne mannen spelte for den amerikanske hær så tidleg som i 1957 og han imponerte såpass at han fekk spelt inn ein langspelar, ein Long Player. Men det var ikkje før seint på 60-talet at han verkeleg byrja å lage god musikk saman med The Men.
Her kjem Shin Jung Hyun & the Men med Korean A2:
Ronny Riviera og Matilda har dratt på eksotisk ekspedisjon. Der møtte de exoticalegendene Martin Denny og Les Baxter, som viste dem hemmeligheten om hvordan man lager jungel musikk: spill av et lydklipp med bongotrommer og skrik som en ape.
Last ned det eksotiske innslaget
EKSOTISK: Martin Denny har et bilde av en typisk poynesisk kvinne i sitt naturlige miljø på sitt plateomslag.
Selv om Explorers Record Club utad liker å fremstille seg som hærførerene gjennom jungelen av gamle dager, graver vi også litt i det kontemporære. I gravingen kommer det av og til opp artister og album som faktisk høres ut som om de var laget for en god stund siden, og de er det på sin plass å presentere her. Til vi finner på et godt navn for dette hjørnet av klubben kaller vi det for; Ny Gammel Musikk.
Medeski Martin & Wood er en jazztrio som er bedre kjent for å spille en blanding av elektronisk lattejazz og frijazz, enn å gi ut et album som frir til et lattermildt retrospektivt øre. Da jeg presenterte dette albumet for min jazzfrelste bedre halvdel var det vanskelig å forestille seg at dette var det samme bandet hun så improvisere seg ut av Nattjazzen i Bergen for noen år siden. Nå skal det sies at dette albumet, som nylig ble utgitt, har en annen målgruppe enn de fleste andre MMW-platene.
Let’s Go Everywhere er nemlig et album for barn, og gud som jeg gleder meg til å hoppe og danse til denne plata når mine barn en gang kommer ploppene ut! Her er hammondorgelet veldig framtredene, og noen sanger høres ut som en blanding av Jimmy Smiths fantastiske tangentvandring på samme type orgel og Huey Smiths listige og komiske hverdagsanekdoter fra New Orleans. Andre sanger toucher dog innom Oscar Peterson-landskapet, mens kanskje den morsomste sangen av alle, Pat A Cake, høres ut som er arrangert av Missy Elliott!
Desverre kommer ikke dette albumet på vinyl, da plateselskapet for denne plata, Little Monster Records, er litt for lite… Det er dog å få tak i på MP3 og det ekle formatet “compact disc”, og det anbefales absolutt å skaffe seg. Nedenfor har jeg lagt ut den fantastiske, morsomme og lykksalige “Where’s The Music”. Vil du høre mer finner du noen sanger til på platas MySpace-side.
Dandy Longlegs lot seg inspirere av Blue Beat royaliteten Prince Buster, for å se om han kunne ta i bruk datidens regler og bud mot sin egen kvinne. Det gikk latterlig dårlig.